Selen | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
![]() Krystalgrå Se halvmetaloverflader fremstår som lysegrå og sølvpletter på amorf sort Se | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Position i det periodiske system | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Symbol | Se | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Efternavn | Selen | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atom nummer | 34 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gruppe | 16 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Periode | 4 th periode | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Blok | Bloker s | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elementfamilie | Ikke-metal | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronisk konfiguration | [ Ar ] 3 d 10 4 s 2 4 p 4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektroner efter energiniveau | 2, 8, 18, 6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elementets atomare egenskaber | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atommasse | 78,971 ± 0,008 u | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomisk radius (calc) | 115 pm ( 103 pm ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kovalent radius | 120 ± 16.00 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Van der Waals-radius | 190 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oxidationstilstand | ± 2, 4 , 6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronegativitet ( Pauling ) | 2,48 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oxid | stærk syre | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ioniseringsenergier | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1 re : 9.75239 eV | 2 nd : 21,19 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
3 e : 30,8204 eV | 4 e : 42,9450 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
5 e : 68,3 eV | 6 e : 81,7 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
7 e : 155,4 eV | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mest stabile isotoper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Enkle kropsfysiske egenskaber | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Almindelig tilstand | solid | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Allotropisk i standardtilstand | Seleniumgrå ( sekskantet ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andre allotropes | Rød selen α, β og γ ( monoklin ), sort selen (glasagtig) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Volumenmasse |
4,79 g · cm -3 (grå), 4,28 g · cm -3 (glasagtig) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Krystal system | Sekskantet | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hårdhed | 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Farve | metallic grå | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fusionspunkt | 221 ° C (grå) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kogepunkt | 685 ° C (grå) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fusionsenergi | 6,694 kJ · mol -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fordampningsenergi | 95,48 kJ · mol -1 ( 1 atm , 685 ° C ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Molært volumen | 16,42 × 10 -6 m 3 · mol -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Damptryk | 0,00013 mbar ( 170 ° C ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lydens hastighed | 3350 m · s -1 til 20 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Massiv varme | 320 J · kg -1 · K -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektrisk ledningsevne | 1,0 × 10-4 S · m- 1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Varmeledningsevne | 2,04 W · m- 1 · K- 1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Forskellige | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o CAS | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o ECHA | 100.029.052 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o EF | 231-957-4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Forholdsregler | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
SGH | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
![]() ![]() Fare H301, H331, H373, H413, P273, P304 + P340, P308 + P310, H301 : Giftig ved indtagelse H331 : Giftig ved indånding H373 : Kan forårsage organskader (angiv alle berørte organer, hvis kendt) ved gentagen eller langvarig eksponering (Angiv eksponeringsvej, hvis det er endeligt bevist, at ingen anden eksponeringsvej forårsager det samme fare) H413 : Kan forårsage uønskede langtidsvirkninger i vandorganismer P273 : Undgå udledning til miljøet. P304 + P340 : Efter indånding: Flyt offeret ud i frisk luft, og hold det i ro, så det er behageligt at trække vejret. P308 + P310 : I tilfælde af påvist eller mistanke om eksponering: ring til GIFTINFORMATION eller læge. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
WHMIS | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ukontrolleret produktDette produkt kontrolleres ikke i henhold til WHMIS-klassificeringskriterierne. Offentliggørelse ved 0,1% i henhold til listen over ingrediensoplysninger Kommentarer: Det kemiske navn og koncentration af denne ingrediens skal oplyses på sikkerhedsdatabladet, hvis den er til stede i en koncentration, der er lig med eller større end 0,1% i en produktkontrol. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Transportere | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
3283 : SELENIUM COMPOUND, NOS- klasse: 6.1 Mærkat: 6.1 : Giftige stoffer ![]() |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Enheder af SI & STP, medmindre andet er angivet. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Den selen er det grundstof af atomnummer 34, af symbol Se. Dette tredje element i gruppe VI A ( gruppe af chalcogener ) er en ikke-metallisk . Kemien i det enkle legeme og dets vigtigste forbindelser giver en stor analogi med svovl , men også med tellur .
Selen er et sporstof og et bioelement, men i meget lave doser. Det er giftigt (selv meget giftigt i visse former) i koncentrationer, der næppe er højere end dem, der gør det til et væsentligt sporstof i dyrefoden. Det har ingen større effekt på patologier bortset fra alvorlig tungmetalforgiftning . Svovl og selen er meget ofte udskiftelige, men ikke i selens selektive næringsrolle. Terrestriske jordklodsers territorier kunne karakteriseres ved det gennemsnitlige niveau af Se i humant blod i 1990'erne, der var rige og fattige områder i henhold til dette kriterium, Venezuela viste sig i spidsen med 0,8 µg / L og Egypten. På bagsiden af pakningen med 0,07 µg / L .
Selen blev opdaget af kemikerne Jöns Jacob Berzelius (1779-1848) og Johan Gottlieb Gahn i 1817 i det mudrede materiale, der blev tilbage i " blykammeret " på en fabrik nær Grispholm , nær under den gamle industrielle forberedelse af ' svovlsyre . De selen elementer og tellur , som var partnere i reaktionsmediet, blev resultatet af ristning af pyrit fundet henholdsvis ved begyndelsen af det XIX th århundrede og slutningen af XVIII th århundrede .
Tellurium fik først sit navn fra det latinske ord tellus, der betyder jorden, den jordiske klode. Da selen ligner det, har lignende kemiske egenskaber og altid er forbundet med det i malme, ligesom jorden og månen, fik det et navn afledt af Σελήνη ( Selếnê ) eller σελήνη ( selênê ), et græsk ord. Månen , Jordens satellit og i øvrigt Selene , Månens gudinde.
Graden af oxidation af Se ion kan være -II, II (den mest almindelige), IV og VI. Det karakteriserer kombinationerne af Se.
Selen har 29 kendte isotoper med massetal fra 65 til 94 samt ni nukleare isomerer . Af disse isotoper er fem stabile: 74 Se, 76 Se, 77 Se, 78 Se og 80 Se og er naturligt til stede med en radioisotop 82 Se med en ekstremt lang halveringstid på 108 milliarder år (ca. 8 milliarder gange alder af universet ).
Den sædvanlige atommasse af selen er 78,96 (3) u .
Selenes klarhed er 0,1 ppm (0,1 g / t ). Det er 50 gange mere almindeligt end tellur , men omkring 4000 gange mindre end svovl .
Det indfødte selen er et mineral sjældent nativt metalloid. Det meste af Se ser ud til at erstatte svovl helt eller delvist i disse mineralkombinationer. Det er til stede i et stort antal sulfidmineraler, såsom selenifere pyritter.
Den Selenid Pb, Fe, Cu, Zn ... ligesom clausthalite PbSe og umangite Cu 3 Hvis to eller endda crookesite CuThSe, findes i naturen, selv om de er sjældne mineraler.
Selen er koncentreret i visse planter, korn eller urter eller gær. Koncentrationerne kan undertiden være for høje og giftige, men ofte er de meget lave koncentrationer af korn ikke altid assimileret af fælles tilstedeværelse af biokompleksmidler, hvilket fører til drastiske mangler, der er skadelige for trivsel og sundhed, i nogle dele af verdenen.
Produktionen af selen kommer hovedsageligt fra genoparbejdning af restslam fra elektrolyseraffinering af bly , nikkel eller cobalt og især kobber . Anodeslam i tilfælde af elektrolytisk kobberraffinering kan indeholde op til 10 procent selen. De ristes for at opnå selen dioxid SeO 2, solid krop. Denne operation minder om ristning af sulfidmalm eller de gamle fremstillingsprocesser for svovlsyre. Det er tilstrækkeligt at reducere oxid eller selenøs anhydrid med svovldioxid SO 2 er:
Selen Se 8amorf renses ved flere vakuumdestillationer . Den årlige verdensproduktion af selen er i størrelsesordenen nogle få tusind tons. Før 2000'erne var de største producenter USA, Canada, Sverige og Japan.
Den enkle krop er polymorf, normalt i form af grå faste stoffer med kompleks struktur. Vi skelner primært:
De amorfe former er mere eller mindre metastabile eller ustabile, de giver ved stuetemperatur eller med en let termisk aktivering det semi-metalliske grå Se.
Gråt selen, et halvmetal tæt på grå Te, med en metalrefleksion er en termofølsom halvleder (dens lave elektriske ledningsevne stiger, når temperaturen stiger), lysfølsom (dens elektriske modstand falder med sin eksponering for lysfotoner ved at øge belysningen) og fotovoltaiske egenskaber (konvertering af lys til elektrisk strøm), hvilket er nyttigt til fotokopimaskiner eller fotoelektriske celler .
Rød selen, Se 8 ring samling, isolerende, opløselig i carbondisulfid, der stammer fra selen i opløsning eller form let deri, kan således være amorf (uordnet) eller krystalliseret. Amorf rød Se er lys og fluffy med en lav densitet på omkring 4,29 til 4,3. Se αog Se β krystalliserer i to forskellige monokliniske netværk, henholdsvis med mellemliggende densitet 4.39 og med unormalt lav densitet mellem 4 og 3.97.
Tilstedeværelsen af Se nhar tilsyneladende en sorte eller grå effekt på materialet. Amorf sort selen er analog med S μ. Glasagtig sort selen, analog med S λelastisk er over 60 ° C , derefter plast til 100 ° C .
Gråt selen med en densitet tæt på 4,8 ved 20 ° C smelter over 220 ° C , den rene væske eller væske er sort og meget tyktflydende. Kogning vises kun ved en temperatur meget lidt under 685 ° C , den frigivne monoatomiske selendamp er gul, hvilket minder om farven på fast svovl. Bemærk, at i svovl eller svovludstråling adskiller selen sig fra svovl ved den røde farve af dets sublimeringsaflejring.
Selen kan reagere eller associeres med mange enkle legemer, såsom halogener, ilt, brint og metaller, og giver forbindelser med egenskaber, der ligner svovlforbindelser, det vil sige inklusive svovl .
Forbindelse eller kombinationer med metaller danner kemiske legemer, kaldet selenider.
De enkelte krop selen nedbrydes hydrogeniodid til brint selenid (eller selenized hydrogengas) og enkelt organ iod .
Se simpelt legeme + 2 HI dampende eller flydende gas under tryk → SeH 2 gas + I 2 fast undertiden sublimeret til gasAngreb af en oxiderende syre, såsom koncentreret salpetersyre, giver selenøs anhydrid eller selen dioxid. Det sidstnævnte legeme er i form af lange kæder, det er et flygtigt fast legeme (ved depolymerisering), meget opløseligt i vand; dens struktur adskiller sig radikalt fra svovldioxidgas SO 2 .
3 Se simpelt organ +4 HNO 3 oxiderende syre (varm rygning væske) → 3 H 2 SeO 3 selensyrling +4 NO gas + 8 H 2 OMed SEO 2 n ) polymeriseret selensyrling anhydrid dannet ud fra selensyrling (ved tab af vand).
Bemærk, at den analoge reaktion med svovl med en enkelt krop giver svovlsyre. Til opnåelse af selensyre anhydrid SEO 3 (meget sur væske, grådige for vand) eller selensyre H 2 SeO 4 , er det nødvendigt at indføre kalcinering af den simple selen kroppen ved tør kaliumnitrat , derefter at behandle selenat af kalium med blysalte og vaskes med hydrogensulfid. Selenanhydrid kan koncentreres op til dets kogepunkt på 290 ° C , men det nedbrydes ved omkring 350 ° C i to gasser ilt og selendioxid. Seleninsyre er næsten lige så stærk som svovlsyre, men den er også mere oxiderende end sidstnævnte. Det retfærdiggør eksistensen af selenationerne SeO 4 2- .
Selendioxid nedbrydes i opløsning af metallerne zink og jern i pulver eller filings, af svovlsyre eller hydrogensulfid og efterlader en meget lys rød amorf selen eller selenblomst . Den selensyrling H 2 SeO 3 eksisterer i opløsning og forklarer tilstedeværelsen af selenit ioner SeO 3 2- .
Seldioxid eller selenøs anhydrid SeO 2er et makromolekylært fast stof med kovalente bindinger, som adskiller det radikalt fra svovldioxidgas ved stuetemperatur.
Den anhydrid selensyre SeO 3
Den selensyre H 2 SeO 4er i form af krystaller, farveløs og hygroskopisk, som smelter ved en temperatur under 60 ° C . I vandigt medium giver det en vandig opløsning, der er meget mere oxiderende end svovlsyre, som opløser nativt guld eller nativt platin .
Den selenbrinte H 2 Hvis er en giftig, farveløs gas med en ubehagelig lugt.
Selenmateriale, dvs. selenbaseret materiale, kan identificeres i laboratoriet ved angreb med koncentreret svovlsyre, ofte varm. Selensyrling syre H 2 SeO 3solubiliserede reduceres derefter med SO 2 gas eller en rød reducerende krop i Se.
I sedimenter og i muskelvæv udføres bestemmelsen med et spektrofotometer . Der skal dog foretages en forbehandling på hver af prøverne.
For sedimenter, sur mineralisering af prøven første transformationer selen i sin hydrid form via natriumborhydrid (NaBH 4 ) i et surt medium. Derefter reduceres selen opvarmet i en celle til elementært selen. Endelig foretages en kalibrering ved atomabsorptionsspektrofotometri.
For muskelvæv behandles prøven ved syrefordøjelse af biologisk væv i et stærkt oxiderende medium. Magnesiumnitrat tillader fuldstændig oxidation af organisk materiale og stabiliserer selen. For at gå fra Se (6) til Se (4) er det nødvendigt at tilsætte saltsyre HCI (aq) . Selen omdannes derefter i sin hydrid formular ( H 2 Se ) med natriumborhydrid (NaBH 4 ) i et surt medium. På dette tidspunkt opvarmes hydridet til elementært selen. Endelig udføres kalibreringen ved atomabsorptionsspektrofotometri.
Til analysen af selen i vand, er fremgangsmåden udføres ved argonplasma emission spektrometri og påvisningen foretages ved massespektrometri (ICP-MS).
Selen bruges i forskellige elektroniske sensorer eller stik, i kemi (vulkanisering), til fremstilling af glas og til produktion af pigmenter, i metallurgi og i landbruget.
Det kan være som en halvleder i form af metalgrå Se, men også i amorf tilstand i xerografi .
Selen bruges til at belægge "tromlen" (skinnende cylinder). Den er elektrisk opladet, så aflades en laserstråle mere eller mindre (hvilket gør selen ledende) de hvide eller lette dele af billedet.
Det blev brugt tidligt til at rette vekselstrøm til jævnstrøm .
Det bruges til at forbedre kvaliteten af rustfrit stål og kobber . mangan elektrolytisk metallurgi kræver selen i et forhold på et til tusind. Denne afhængighed forklarer de skyhøje priser på selen, oprindeligt langsomt fra 4 til 6 dollars pr. Pund metalloid i 2003, op til 12 eller 14 dollars iFebruar 2004. Det var forårsaget af kinesiske stålproducenter, der ønskede at erstatte nikkel (som var blevet for dyrt af effekten af deres egen efterspørgsel) med mangan i produktionen af rustfrit stål.
Selen bruges til at maskere den grønne farve under produktionen af glas. Det er en glassæbe.
I landbruget er det et supplement i meget lave doser til dårlige landbrugsjord og / eller i diæternes diæt.
Industriel halvlederOpdagelsen af de lysfølsomme egenskaber skyldes Willoughby Smith (en) og hans assistent J. May, der arbejdede i et telegraffirma, i 1873.
Det var ved hjælp af en Smith-celle, at Alexander Graham Bell udviklede sin fototelefon i 1880, et trådløst telefonsystem ved hjælp af et lyssignal.
Der er udført meget forskning for at bruge disse lysfølsomme egenskaber, især til billedtransmission, uden megen succes. De vil kun resultere i produktion af solcelleanlæg , ineffektive sammenlignet med dem, der er tilgængelige i dag.
En hel generation af fotografer i 1950'erne og 1960'erne skyldte ham alligevel de første lysmålere . Disse selen-lysmålere kunne genkendes af pladerne placeret foran på sagen, og de var kun egnede til dagslysmålinger. En simpel galvanometerindretning opsamlede den svage strøm, der genereres af cellen. Hvis det blev udskiftet i 1960'erne med cadmiumsulfid , brugte nogle enheder som den sovjetiske FED-5 det indtil 1990. Det har den store fordel, at det fungerer uden batterier.
Ligeledes blev det brugt til de første "solide" glatningsenheder med flere finner.
Selen er faktisk en ”P” type halvleder . Krystalliseret selen aflejres på en aluminiumsplade, hvorefter der dannes et krydsningslag ved forskellige metoder (for eksempel en stærk reversspænding).
Dens responstid er gennemsnit, dens omvendte spænding i størrelsesordenen 30 V kræver ofte samling af elementer i serie.
Det blev brugt til at rette vekselstrøm indtil fremkomsten af silicium- ensrettere (omkring 1970), som er mere effektive og frem for alt mere pålidelige. Mange selen-ensrettere er faktisk havnet i en frygtelig skarp røg!
Dens anvendelse som en halvleder er blevet marginal, med undtagelse af spændingsbegrænsende enheder, hvor den forbliver i konkurrence med MoV ( Metal-Oxide Varistor ).
Han ser ud til at finde en anden ungdom:
For at opsummere, når en patologi sandsynligvis vil føre til en øget produktion af frie radikaler, der forårsager celleskader og en stigning i inflammatoriske mediatorer såsom cytokiner , vil selen sandsynligvis spille en beskyttende rolle. Denne virkning menes at være på grund af enzymer, glutathionperoxidaser, hvoraf nogle er seleno-proteiner, det vil sige hvis aktive sted omfatter aminosyren selenocystein. På den anden side er der ikke påvist nogen effekt på dødeligheden.
Selen er giftigt i en for høj dosis. Det kan forårsage kvalme, diarré , svækkelse af neglene , hårtab eller træthed. Amerikanske anbefalinger indikerer en maksimal daglig dosis på 400 µg / dag, men tilskud når let 200 µg / dag ud over ernæringsindtag, som udsætter en risiko for overdosering.
Dyreforsøg ser ud til at vise, at mennesker, der tager store doser selentilskud over en lang periode, har deres risiko for type 2-diabetes steget noget.
Metallisk selen er et essentielt sporstof (som især synes at begrænse risikoen for prostatacancer ), men mange af dets forbindelser er ekstremt toksiske, og dets toksiske dosis for mennesker er meget let opnåelig (400 µg / dag ). Det anbefales derfor ikke at tage det i form af et kosttilskud, men at forbruge fødevarer, der indeholder det naturligt ( svampe , lever , krebsdyr , etc. ).
Det er mere toksisk i form af selenat oxyanioner (sjældnere) og endnu mere i form af selenit (opløselig, stærkt toksisk og bio-assimilerbar form af selen, som er den mest almindelige form for selen i miljøet).
Den findes i miljøet og i biomasse i flere kemiske former; i varierende grader af oxidation eller endda i sammensatte former i miljøet. Selenitformen, den mest giftige, er også den mest almindelige.
Visse resterende materialer af industriel eller landbrugsoprindelse (kemisk gødning) indeholder tilstrækkelige doser til at forurene miljøet, hvor selen kan bioakkumuleres af fødekæden. Derudover er halveringstiden for eliminering i kroppen (depuration) lang (19 til 42 dage).
Forurening med selen kan således reducere biomasse med op til 72% hos visse fiskearter.
Det er bydende nødvendigt at mestre selenens analyseteknikker for at identificere alle dets former, når man analyserer vand, jord og kød (muskelvæv generelt) for folkesundheden og sammen med miljøet.
Tærsklen for toksicitet i miljøet varierer alt efter sammenhængen og arten. En tærskel er for tiden sat til ca. 3−4 µg / g for sediment, jord og vand. Denne tærskel er dog kontroversiel, fordi toksiciteten af selen varierer meget afhængigt af dens form i henhold til synergier med andre molekyler ( thioler eller organisk eller uorganisk kviksølv , for eksempel), og fordi det synes uegnet til variationen i arter og sammenhænge (en sø , kan et statisk miljø f.eks. ikke sammenlignes med højstrømningsvand (flod, flod osv.). Desuden skal den variable følsomhed af de arter, der er testet i laboratoriet, påvirke bestemmelsen af tærsklerne). Hos fisk, for muskelvæv, varierer tærsklen alt efter tolerancen for den observerede art. Databaser gør det muligt at sammenligne toksicitetstærsklerne for nogle undersøgte fisk og fugle. For øjeblikket har forskning ikke været rettet mod bestemmelse af mere præcise tærskler, men der er argumenter for dybtgående undersøgelser .
Kontekstuel betydning: Saccharomyces cerevisiae gærceller tåler normalt et par millimol selenit. men i nærværelse af thioler i deres vækstmedium dør de i nærværelse af en dosis tusind gange lavere (af størrelsesordenen mikromol). Glutathion og selenit reagerer spontant for at producere flere forbindelser indeholdende selen ( selenodiglutathion , glutathioselenol ), hydrogenselenid ) og elementært selen samt reaktive iltarter . Forskere har undersøgt toksiciteten af forbindelser som følge af reaktionen mellem glutathion og natriumselenit. De konkluderede, at selenodiglutathion, elementært selen eller reaktive iltarter ikke var involveret. På den anden side kan den ekstracellulære dannelse af hydrogenselenid forklare forværring af toksiciteten af selenit i nærværelse af thioler; den direkte produktion af hydrogenselenid med D-cysteindeulfhydrase inducerer faktisk en høj dødelighed af S. cerevisiae . Absorptionen af selen med gær forbedres betydeligt i nærvær af ekstern thiol, sandsynligvis fordi det fremmer internaliseringen af hydrogenselenid. Toksiciteten af selen i denne svampemodel synes at kunne forklares med forbruget af intracellulært reduceret glutathion, hvilket fører til celledød via svær oxidativ stress.
Selencyklus og toksicitet: Visse ekstremofile mikroorganismer, der bidrager til dets biogeokemiske cyklus, modstår det dog.
Dette er for eksempel tilfældet med den jordbaserede bakterie Cupriavidus metallidurans CH34 (tidligere Ralstonia metallidurans , ofte fundet i jord eller sedimenter, der er forurenet med metaller. Det afgifter (og afgifter jorden) ved at reducere selenit til et bundfald af uopløseligt elementært selen. Og meget mindre giftig).
Radiotoksikologer har demonstreret to måder at reducere selen i denne bakterie på:
Fra sélénodiglutathion findes i udsatte bakterier seleniat mellembegrænset sulfat .
Selenat ser ud til at være mindre bioassimilerbart: bakterier udsat for det ophobes 25 gange mindre selen end selen, når de udsættes for selenit.
Mutante
bakterier (resistente over for selenit) blev undersøgt af CEA, som observerede, at de ikke udtrykte et membranprotein (DedA); hvilket giver dem mulighed for at akkumulere mindre selen efter eksponering for selenit (sammenlignet med de samme ikke-muterede bakterier). Selenat kunne nedbrydes ved sulfatpermease af C. metallidurans CH34.
"13.1 & 13.2 Oxygen, nitrogen, oxider, hydrogenperoxid, forbrænding, svovl, selen, tellur, polonium"
(note BNF n o FRBNF37229023 )1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | ||||||||||||||||
1 | H | Hej | |||||||||||||||||||||||||||||||
2 | Li | Være | B | VS | IKKE | O | F | Født | |||||||||||||||||||||||||
3 | Ikke relevant | Mg | Al | Ja | P | S | Cl | Ar | |||||||||||||||||||||||||
4 | K | Det | Sc | Ti | V | Cr | Mn | Fe | Co | Eller | Cu | Zn | Ga | Ge | Es | Se | Br | Kr | |||||||||||||||
5 | Rb | Sr | Y | Zr | Nb | Mo | Tc | Ru | Rh | Pd | Ag | CD | I | Sn | Sb | Du | jeg | Xe | |||||||||||||||
6 | Cs | Ba | Det | Det her | Pr | Nd | Om eftermiddagen | Sm | Havde | Gd | TB | D y | Ho | Er | Tm | Yb | Læs | Hf | Dit | W | Re | Knogle | Ir | Pt | På | Hg | Tl | Pb | Bi | Po | På | Rn | |
7 | Fr | Ra | Ac | Th | Pa | U | Np | Kunne det | Er | Cm | Bk | Jf | Er | Fm | Md | Ingen | Lr | Rf | Db | Sg | Bh | Hs | Mt | Ds | Rg | Cn | Nh | Fl | Mc | Lv | Ts | Og | |
8 | 119 | 120 | * | ||||||||||||||||||||||||||||||
* | 121 | 122 | 123 | 124 | 125 | 126 | 127 | 128 | 129 | 130 | 131 | 132 | 133 | 134 | 135 | 136 | 137 | 138 | 139 | 140 | 141 | 142 |
alkali metaller |
Alkalisk jord |
Lanthanider |
overgangsmetaller metaller |
Dårlige metaller |
Metal- loids |
Ikke- metaller |
halo -gener |
Ædle gasser |
Varer uklassificeret |
Actinides | |||||||||
Superactinider |